Kiitos!

Er finsk og betyr "takk" og er det eneste ordet jeg egentlig lærte på fire dager i Finland.

Konferansen var veldig bra, og samlet unge voksne, vil tro omtrent 70 i antallet, fra mange ulike land. Norge, Finland, Estland, Russland, Togo, Tanzania, Namibia, Sudan og Senegal var representert, og kanskje et par afrikanske land til som jeg ikke kommer på. Det var nesten som å være tilbake på Hald med denne multikulturelle miksen av folk.

Tema var missjon, og vi deltok på forskjellige workshops og møter. Noe var veldig spennende (hvordan nå folk "alienated" (noen som har et godt norsk ord på det?) from christianity), andre ting var morsomme (afrikansk sang og dans), andre ting var litt mer kjedelige og langtekkelige (paneldebatt om partnerskap) eller oppbyggende (bønnestunder og gruppesamtaler, og generelt samvær med kristne på egen alder). Alt i alt var det veldig bra.

Det var gøy å møte de andre ettåringene igjen, særlig de fra Paris som vi ikke har sett siden i sommer. Carlisle-gjengen var også der, og vi koste oss sammen som vanlig. Jeg, Helene, Johanna og Elisabet var faktisk ut på joggetur FØR frokost på fredag, og gjenntok suksessen lørdag morgen.

Estiske folk er ganske like nordmenn fant vi ut, to av dem kunne norsk fordi de hadde bodd i Norge (en hadde gått på Ansgar, ei hadde vært au pair), ei fikk jeg snakket spansk med fordi hun hadde bodd i Spania. Også gikk det på engelsk ellers. Og litt estiske gloser helt til slutt. Språkforvirret? Jepp!

Finland er et tilsynelatende fint land. Jeg sier tilsynelatende fordi jeg ikke har sett så mye at jeg føler det er representabelt for hele landet. Naturen minner om Norge, og temperaturen lå på rundt -2 grader. Akkurat passe kaldt, med andre ord. Karis er en liten by der mange snakker svensk, Helsinki er en stor by med både buss, trikk og undergrunnsbane. Togene i Finland er kule. Det vi tok tilbake hadde to etasjer og kule bilder utenpå.

Dobbeldekker-tog.
(Noen som husker muldvarpen fra barne-tv, som hadde hus som var en jordhaug?)

Helene og meg på toget

Adrian og Janne Lise på toget

Mummi er finsk, og han møtte oss på flyplassen, sammen med Snusmumrikken. Siden jeg hadde tatt så få bilder hele oppholdet, måtte jeg få tatt et par her, som bevis på at jeg faktisk har vært der.