Det var en gang, ganske så nylig, i et land ikke så langt vekk fra kongeriket Norge. Dette landet hadde gjennom mange år vært påvirket av global oppvarming, og snø var derfor ikke hverdagskost.
Så var det en sen kveld tidlig i februar, at det begynte å snø. Barna ble oppspilt, for de visste at hvis dette fortsatte kunne det få konsekvenser i deres favør. De voksne, derimot, fortvilte, for de visste at dette ikke kunne love godt for nærmeste fremtids kollektivreiser og matvarehandling.
Det fortsatte å snø både vel og lenge, ja, det snødde faktisk hele natten. Mandag kom, og hva skjedde? Byen hadde frosset. Bussene stod, bilene stod, og t-banen stod til og med enkelte steder.
Så hadde det seg sånn, at det bodde ei norsk jente i dette landet. Hun var som nordmenn flest vant til at det snødde, og var glad for at det endelig kom snø til dette ellers så snøfattige landet. Det hun ikke forstod, var konsekvensene av 10 cm snøfall. Hjemme var ikke dette noe spesielt. Jo, man måtte kanskje børste av bilen om morgenen, men man dro i alle fall på skolen. Det gjorde man ikke her, fant hun ut, og barnehagen var også stengt, så alle barn måtte være hjemme denne dagen.
Hun tok turen ut i gata, og oppdaget at det nesten ikke var noen biler der. De fleste butikkene var stengte, og folk oppførte seg så merkelig. Hun så folk posere og ta bilder med snø i henda. Hun så voksne menn rulle seg rundt i snøen i hagen til kirka hun jobbet i. Folk hun møtte på gata gikk med smil om munnen, og smilte til hverandre, som om de delte noe spesielt. Snø.
Jobben den dagen ble preget av snøen som hadde lagt seg som et mykt teppe over byens gater, og presten ba dem måke kirkas inngangsparti. Det gikk radigt (til tross for lite tilfredsstillende utstyr), kun avbrutt av et par snøballkriger med nabobarna på den andre siden av gjerdet. Som erfarne snøballkastere vant nordmennene, og de asiatiskættede barna måtte gjøre retrett.
På nyhetene meldte de om snø i noen dager fremover, men hvordan det gikk får dere vite senere. Vil hun slippe å jobbe? Vil det bli vanskelig å komme seg noen plass uten å måtte gå? Vil kaoset fortsette?
Snipp, snapp snute, så var eventyret om landet som frøs da det kom snø, ute (og der er det ganske kaldt).
12 years ago
3 comments:
Haha!!! Du skriver et praktfullt eventyr. Jeg er veldig spent på fortsettelsen, så du må love og ikke stoppe her. Visste ikke at det ble slikt kaos pga litt snø på den øya du lever på. Rare folk...
Hehe. Flott eventyr. Det eneste vinterværet vi fikk oppleve i løpet av ett år i Southampton var en enkelt haglbyge.
Artig:) Du får lær dæm å lag snømann og sånt, for d e jo ikke sikkert dæm har sjett en før... (apropo utfordrningen: D vart bare et bilde fra faceninhole-mappa mi, og d va liksom ikke så my å skriv om, så æ droppa d... Håpe du kan tilgi mæ for d!)
Post a Comment