På ettermiddagen møtte jeg Synnøve, som var på tur til London med kjæresten. Vi tok en kopp kaffe på Starbucks, men jeg glemte å ta bilde av dem. Hyggelig var det i alle fall!
12 years ago
Saturday, 28 February 2009
Vår
I går var det en nydelig dag med "sunny intervals" og 13 grader her i byen. Jeg dro for å hente billetter til Fulham-kamp, og fikk meg en gåtur gjennom Bishops Park og langs Themsens bredder i samme slengen.
På ettermiddagen møtte jeg Synnøve, som var på tur til London med kjæresten. Vi tok en kopp kaffe på Starbucks, men jeg glemte å ta bilde av dem. Hyggelig var det i alle fall!
På ettermiddagen møtte jeg Synnøve, som var på tur til London med kjæresten. Vi tok en kopp kaffe på Starbucks, men jeg glemte å ta bilde av dem. Hyggelig var det i alle fall!
Faste (eng. lent)
Onsdag (askeonsdag) var starten på fasten, som varer i 40 dager til minne om Jesu 40 dager i ørkenen. Tidligere ble fasten sett på som en religiøs plikt, men i de senere år har har den fått mindre betydning i de protestantiske kirker (wikipedia.org).
Her i England markerer faktisk mange kristne fasten, og da ved å "gi opp" noe for de 40 dagene fasten varer. Som Helene skrev på sin blogg kan det f.eks. være:
*Brus
*Facebook
*Alkohol
*Kjøtt
*TV
Og så videre, ut i fra hva hver enkelt er villig til å gi opp. Jeg har gitt opp søtsaker, noe som har gått ganske så bra hittil, i tillegg til å begrense internett-tida mi, som jeg vet er sunt for meg. Det er også grunnen til mindre hyppige bloggoppdateringer siste uka, og at det jeg skriver nå skulle ha kommet litt tidligere.
I gamledager, selv om man ikke fastet, så var det vanlig å spise veldig enkel, plain mat i fasten. Derfor oppstod tradisjonen Shrove Tuesday, eller pannekaketirsdag som det også blir kalt.
Pannekaketirsdag er alltid tirsdagen før askeonsdag, og da pleide folk å bruke alle de fete ingrediensene de hadde i huset, som smør, sukker, melk, ost, honning osv, til pannekaker.
Vi haddde også pannekaker her i huset, og da var det ikke bare snakk om pannekaker med sukker og blåbær på; her var "påleggsvariasjonene" store.
Dette går det an å ha på pannekaker:
* Sukker
* Sirup
* Blåbær
* Tunfisk
* Ost (gjerne oppå tunfisken, og lukk pannekaka så osten smelter litt. Anbefales, faktisk!)
* Yoghurt
* Is
* Sjokoladesaus
* Banan (sammen med de tre sistnevnte er godt!)
* Skvisa sitron (sammen med sirup)
Bon appetit!
Joseph var fornøyd med isen han fikk på pannekakene, og gikk grundig inn for å tømme skåla så godt som mulig, selv om det innebar is over alt.
Her i England markerer faktisk mange kristne fasten, og da ved å "gi opp" noe for de 40 dagene fasten varer. Som Helene skrev på sin blogg kan det f.eks. være:
*Brus
*Alkohol
*Kjøtt
*TV
Og så videre, ut i fra hva hver enkelt er villig til å gi opp. Jeg har gitt opp søtsaker, noe som har gått ganske så bra hittil, i tillegg til å begrense internett-tida mi, som jeg vet er sunt for meg. Det er også grunnen til mindre hyppige bloggoppdateringer siste uka, og at det jeg skriver nå skulle ha kommet litt tidligere.
I gamledager, selv om man ikke fastet, så var det vanlig å spise veldig enkel, plain mat i fasten. Derfor oppstod tradisjonen Shrove Tuesday, eller pannekaketirsdag som det også blir kalt.
Pannekaketirsdag er alltid tirsdagen før askeonsdag, og da pleide folk å bruke alle de fete ingrediensene de hadde i huset, som smør, sukker, melk, ost, honning osv, til pannekaker.
Vi haddde også pannekaker her i huset, og da var det ikke bare snakk om pannekaker med sukker og blåbær på; her var "påleggsvariasjonene" store.
Dette går det an å ha på pannekaker:
* Sukker
* Sirup
* Blåbær
* Tunfisk
* Ost (gjerne oppå tunfisken, og lukk pannekaka så osten smelter litt. Anbefales, faktisk!)
* Yoghurt
* Is
* Sjokoladesaus
* Banan (sammen med de tre sistnevnte er godt!)
* Skvisa sitron (sammen med sirup)
Bon appetit!
Joseph var fornøyd med isen han fikk på pannekakene, og gikk grundig inn for å tømme skåla så godt som mulig, selv om det innebar is over alt.Monday, 23 February 2009
Kiitos!
Er finsk og betyr "takk" og er det eneste ordet jeg egentlig lærte på fire dager i Finland.
Konferansen var veldig bra, og samlet unge voksne, vil tro omtrent 70 i antallet, fra mange ulike land. Norge, Finland, Estland, Russland, Togo, Tanzania, Namibia, Sudan og Senegal var representert, og kanskje et par afrikanske land til som jeg ikke kommer på. Det var nesten som å være tilbake på Hald med denne multikulturelle miksen av folk.
Tema var missjon, og vi deltok på forskjellige workshops og møter. Noe var veldig spennende (hvordan nå folk "alienated" (noen som har et godt norsk ord på det?) from christianity), andre ting var morsomme (afrikansk sang og dans), andre ting var litt mer kjedelige og langtekkelige (paneldebatt om partnerskap) eller oppbyggende (bønnestunder og gruppesamtaler, og generelt samvær med kristne på egen alder). Alt i alt var det veldig bra.
Det var gøy å møte de andre ettåringene igjen, særlig de fra Paris som vi ikke har sett siden i sommer. Carlisle-gjengen var også der, og vi koste oss sammen som vanlig. Jeg, Helene, Johanna og Elisabet var faktisk ut på joggetur FØR frokost på fredag, og gjenntok suksessen lørdag morgen.
Estiske folk er ganske like nordmenn fant vi ut, to av dem kunne norsk fordi de hadde bodd i Norge (en hadde gått på Ansgar, ei hadde vært au pair), ei fikk jeg snakket spansk med fordi hun hadde bodd i Spania. Også gikk det på engelsk ellers. Og litt estiske gloser helt til slutt. Språkforvirret? Jepp!
Finland er et tilsynelatende fint land. Jeg sier tilsynelatende fordi jeg ikke har sett så mye at jeg føler det er representabelt for hele landet. Naturen minner om Norge, og temperaturen lå på rundt -2 grader. Akkurat passe kaldt, med andre ord. Karis er en liten by der mange snakker svensk, Helsinki er en stor by med både buss, trikk og undergrunnsbane. Togene i Finland er kule. Det vi tok tilbake hadde to etasjer og kule bilder utenpå.
Dobbeldekker-tog.
(Noen som husker muldvarpen fra barne-tv, som hadde hus som var en jordhaug?)
Helene og meg på toget
Adrian og Janne Lise på toget
Mummi er finsk, og han møtte oss på flyplassen, sammen med Snusmumrikken. Siden jeg hadde tatt så få bilder hele oppholdet, måtte jeg få tatt et par her, som bevis på at jeg faktisk har vært der.
Konferansen var veldig bra, og samlet unge voksne, vil tro omtrent 70 i antallet, fra mange ulike land. Norge, Finland, Estland, Russland, Togo, Tanzania, Namibia, Sudan og Senegal var representert, og kanskje et par afrikanske land til som jeg ikke kommer på. Det var nesten som å være tilbake på Hald med denne multikulturelle miksen av folk.
Tema var missjon, og vi deltok på forskjellige workshops og møter. Noe var veldig spennende (hvordan nå folk "alienated" (noen som har et godt norsk ord på det?) from christianity), andre ting var morsomme (afrikansk sang og dans), andre ting var litt mer kjedelige og langtekkelige (paneldebatt om partnerskap) eller oppbyggende (bønnestunder og gruppesamtaler, og generelt samvær med kristne på egen alder). Alt i alt var det veldig bra.
Det var gøy å møte de andre ettåringene igjen, særlig de fra Paris som vi ikke har sett siden i sommer. Carlisle-gjengen var også der, og vi koste oss sammen som vanlig. Jeg, Helene, Johanna og Elisabet var faktisk ut på joggetur FØR frokost på fredag, og gjenntok suksessen lørdag morgen.
Estiske folk er ganske like nordmenn fant vi ut, to av dem kunne norsk fordi de hadde bodd i Norge (en hadde gått på Ansgar, ei hadde vært au pair), ei fikk jeg snakket spansk med fordi hun hadde bodd i Spania. Også gikk det på engelsk ellers. Og litt estiske gloser helt til slutt. Språkforvirret? Jepp!
Finland er et tilsynelatende fint land. Jeg sier tilsynelatende fordi jeg ikke har sett så mye at jeg føler det er representabelt for hele landet. Naturen minner om Norge, og temperaturen lå på rundt -2 grader. Akkurat passe kaldt, med andre ord. Karis er en liten by der mange snakker svensk, Helsinki er en stor by med både buss, trikk og undergrunnsbane. Togene i Finland er kule. Det vi tok tilbake hadde to etasjer og kule bilder utenpå.
Dobbeldekker-tog. (Noen som husker muldvarpen fra barne-tv, som hadde hus som var en jordhaug?)
Helene og meg på toget
Adrian og Janne Lise på togetMummi er finsk, og han møtte oss på flyplassen, sammen med Snusmumrikken. Siden jeg hadde tatt så få bilder hele oppholdet, måtte jeg få tatt et par her, som bevis på at jeg faktisk har vært der.
Wednesday, 18 February 2009
Mummi, sauna og innsjøer...
...er det jeg tenker på når jeg hører Finland. Men i morgen får nok bildet en litt bredere betydning, for kl 15.15 lokal tid er jeg i Helsinki! Derfra bærer det videre til en by, Karis (tror jeg), ca en time med tog fra Helsinki. NMS' ettåringer i England og Frankrike skal sammen med unge voksne fra noen andre europeiske land delta på en konferanse om missjon. Her kan du lese mer, hvis det skulle være av interesse.
Så nå er det bare å pakke bikinien (for sauna), joggeskoa (for friske joggeturer med den som skulle ønske det) og ullundertøyet (for i Finland er det visst kaldt ennå), så er jeg snart i Finland!
Sunday, 15 February 2009
Valentinsdagen
Ja, da var årets valentinsdag over, uten særlig mye romantikk og kort og blomster også videre. Og det må jeg si er like greit. For å være ærlig har jeg aldri skjønt helt poenget med denne éne dagen i året man skal vise venner, familie og kjæreste at man er glad i dem. Er ikke det noe man bør gjøre hver dag?
Min mening er i alle fall at valentinsdagen er en komersiell dag som har blitt utnyttet for at butikkene skal tjene mer penger. Ukesvis før den 14. februar reklameres det for spesialtilpassede kort, romantiske dater, flotte gaver, "hvorfor ikke gi noe ekstra til din elskede i år?".
Det kan være, at min mening muligens er litt preget av at jeg er singel, for det er jo sikkert koselig å dra på date på denne kjærlighetens dag. Men likevel føler jeg ikke det er så mye jeg går glipp av. Alle restauranter er fylt til randen, man må stå en halvtime i kø hvis man ikke har reserert bord. Så kommer man sent inn i kinosalen fordi man fikk maten senere enn planlagt, og da er jo selvfølgelig alle de gode setene tatt. (Dette opplevde vi nemlig i kveld)
Så min konklusjon er: Lenge leve hverdags-romantikken! En rose fra sin kjære på en vanlig hverdag er mye mer spennende og overraskende enn på valentinsdagen, er det ikke? Og hver dag og hvert øyeblikk bør jo brukes til å vise folk rundt deg at du er glad i dem. Det blir det kommende årets utfordring.
Takk for at akkurat du leser bloggen min, det setter jeg stor pris på<3
Min mening er i alle fall at valentinsdagen er en komersiell dag som har blitt utnyttet for at butikkene skal tjene mer penger. Ukesvis før den 14. februar reklameres det for spesialtilpassede kort, romantiske dater, flotte gaver, "hvorfor ikke gi noe ekstra til din elskede i år?".
Det kan være, at min mening muligens er litt preget av at jeg er singel, for det er jo sikkert koselig å dra på date på denne kjærlighetens dag. Men likevel føler jeg ikke det er så mye jeg går glipp av. Alle restauranter er fylt til randen, man må stå en halvtime i kø hvis man ikke har reserert bord. Så kommer man sent inn i kinosalen fordi man fikk maten senere enn planlagt, og da er jo selvfølgelig alle de gode setene tatt. (Dette opplevde vi nemlig i kveld)
Så min konklusjon er: Lenge leve hverdags-romantikken! En rose fra sin kjære på en vanlig hverdag er mye mer spennende og overraskende enn på valentinsdagen, er det ikke? Og hver dag og hvert øyeblikk bør jo brukes til å vise folk rundt deg at du er glad i dem. Det blir det kommende årets utfordring.
Takk for at akkurat du leser bloggen min, det setter jeg stor pris på<3
Wednesday, 11 February 2009
Saturday, 7 February 2009
Study@Starbucks
Helene og meg selv har herved startet Study@Starbucks. Med jevne mellomrom fremover skal vi møtes på Starbucks for å lese til engelskeksamen i juni.
Ja, for de som ikke har fått det med seg (enten grunnet at jeg har glemt å skrive det på bloggen, eller grunnet slapp blogglesing), så har jeg og Helene meldt oss opp i 2 engelsk 1, tretimersfaget i engelsk, og skal ta muntlig eksamen i juni. I dag startet vi opp med litt diktanalyse, videre skal vi se en film, lese om kultur og historie i Amerika og Storbritannia, og lese Lord of the flies, samt noen noveller. Spennende! Det er i alle fall godt å føle at man bruker hjernen skikkelig igjen.
Ja, jeg vet det, det er litt nerdete å si man savner skole. Men det er fakta, og sånn er det bare! Ikke mobb. Åh, det skal bli godt å bli student! (og ikke våg å si noe annet og ødelegg bildet jeg har av en idyllisk studenttilværelse der man føler man lærer noe nytt hele tida, man har tid til såå mange hobbyer, og man har så lang tid å lese på at eksamen går som en lek).
Ja, når jeg først er inne på temaet studier, så åpnet Samordna opptak for ei lita uke tilbake, og TØH er mitt førsteønske på valg av studieplass til høsten. Så vet du det også. Visjoner og drømmer for studietiden får jeg komme tilbake til en annen gang, for nå har jeg engelsk å lese.
Ja, for de som ikke har fått det med seg (enten grunnet at jeg har glemt å skrive det på bloggen, eller grunnet slapp blogglesing), så har jeg og Helene meldt oss opp i 2 engelsk 1, tretimersfaget i engelsk, og skal ta muntlig eksamen i juni. I dag startet vi opp med litt diktanalyse, videre skal vi se en film, lese om kultur og historie i Amerika og Storbritannia, og lese Lord of the flies, samt noen noveller. Spennende! Det er i alle fall godt å føle at man bruker hjernen skikkelig igjen.
Ja, jeg vet det, det er litt nerdete å si man savner skole. Men det er fakta, og sånn er det bare! Ikke mobb. Åh, det skal bli godt å bli student! (og ikke våg å si noe annet og ødelegg bildet jeg har av en idyllisk studenttilværelse der man føler man lærer noe nytt hele tida, man har tid til såå mange hobbyer, og man har så lang tid å lese på at eksamen går som en lek).
Ja, når jeg først er inne på temaet studier, så åpnet Samordna opptak for ei lita uke tilbake, og TØH er mitt førsteønske på valg av studieplass til høsten. Så vet du det også. Visjoner og drømmer for studietiden får jeg komme tilbake til en annen gang, for nå har jeg engelsk å lese.
"Blog award"
"Disse bloggene er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og være venner. De er ikke opptatt av utmerkselser eller selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelsene er kuttet vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig og gi litt ekstra oppmerksomhet til disse. Gi denne awarden til åtte bloggere som igjen må velge seg nye åtte. Inkluder denne teksten i overskriften på awarden deres"
Denne utmerkelsen fikk jeg i dag fra Ranveig. Tusen takk!
Så skal jeg gi den videre til 8 andre. De nominerte er:
- Helene
- Johanna
- Eirik
- Vegard
- Kjetil
- Bente
- Randi
- Ingrid og Ranveig, som forhåpentligvis starter å blogge igjen, fordi de er så flinke til å skrive!
Jeg gidder ikke si fra til prisvinnerne, så dette blir en test for å se hvem som leser bloggen.
Friday, 6 February 2009
En typisk fredag
Nå ble jeg litt usikker på om overskriften 'en typisk fredag' egentlig er så god. For finnes det egentlig en typisk fredag? En ting er i alle fall sikkert: Fredag=fridag. Og det er deilig. Da kan jeg gjøre hva jeg vil, og det gjør jeg også! I dag sov jeg leeenge, mye lengre en jeg egentlig gjør på en typisk fredag. En typisk fredag sover jeg til ti, senest. I dag sov jeg til elleve, enda alarmen gikk klokka 09.45. Må jo ikke kaste bort fridagen på soving, tenker jeg.
På en typisk fredag er jeg avslappet. Det er ingenting jeg må gjøre. Det som er fint med fredager, er at alle vi 4 - altså jeg, Adrian, Helene og Janne Lise - har fri. På en typisk fredag hender det vi finner på noe sammen. Noen av oss i alle fall. Men i dag gjorde vi ikke det. Både Adrian og Janne Lise har venner som er i London akkurat nå. Og jeg vet ikke hva Helene har gjort i dag. Kanskje jeg skal sende en melding og spørre?
Så det ble kanskje ikke en typisk fredag likevel? Etter frokost satte jeg meg til i senga og åpnet Rosetta Stone Version 3, French level 1. Ja, jeg har begynt å friske opp fransken igjen. Skal jo kanksje en tur til Paris med toget i løpet av våren? Må jo ikke virke helt språkukyndig, hvis det er et ord. Også tenker jeg kanskje å ta utveksling til Paris. Kanskje jeg gjør det tredjeåret? Hadde vært spennende, og da bør jeg jo kunne litt fransk. Dessuten er fransk et pent språk. Og Paris er en pen by, har jeg hørt. Så hvorfor ikke? Å holde meg i Norge for alltid har jeg ikke tenkt. Men jeg kommer alltid tilbake.
På en typisk fredag drar jeg enten på gymmen. Eller ikke. I dag skal jeg dra dit. Om en time, kanskje. Oppstramming av "legs, bums and tums" høres ikke dumt ut, gjør det vel? Og etterpå er det aerobic, og det er gøy.
Tidligere i dag tok jeg en liten busstur til Ealing Broadway, som er det nærmeste shoppingområdet til Alperton. Hvis man ikke teller alle saributikkene i gata da, men de går jeg som regel forbi. Så jeg dro til Ealing Broadway, for der vet jeg de har Starbucks. Starbucks er bra, både i Lima og i London. Jeg hadde med en bok, og satt der og leste. Tror jeg satt der et par timer, men tiden går så fort når jeg leser at det vet jeg ikke helt. Glemte å se på klokka.
Deretter gikk jeg til en bruktbokhandel, Oxfam. Der kjøpte jeg noen billige språkbøker. Min O store lidenskap, kan det virke som. Språk altså, ikke bruktbøker. Det er Janne Lise sin lidenskap. Forrige dagen fikk jeg en tysk ordbok som Lydia hadde lagt igjen. I dag kjøpte jeg Agatha Christies 'Miss Marple and 13 problems', eller hva den nå heter på engelsk. Den er på spansk. Jeg vil jo ikke glemme heller. Også kjøpte jeg to "phrase books", en med latin-amerikansk spansk, og en med fransk. Motivasjonen er på topp! Je voudrais parlar français. Je ne parle pas français enda, i alle fall.
Så det var en typisk fredag. Eller kanskje ikke. Men en ting er sikkert, fredag=fridag. DET er i alle fall veldig typisk.
På en typisk fredag er jeg avslappet. Det er ingenting jeg må gjøre. Det som er fint med fredager, er at alle vi 4 - altså jeg, Adrian, Helene og Janne Lise - har fri. På en typisk fredag hender det vi finner på noe sammen. Noen av oss i alle fall. Men i dag gjorde vi ikke det. Både Adrian og Janne Lise har venner som er i London akkurat nå. Og jeg vet ikke hva Helene har gjort i dag. Kanskje jeg skal sende en melding og spørre?
Så det ble kanskje ikke en typisk fredag likevel? Etter frokost satte jeg meg til i senga og åpnet Rosetta Stone Version 3, French level 1. Ja, jeg har begynt å friske opp fransken igjen. Skal jo kanksje en tur til Paris med toget i løpet av våren? Må jo ikke virke helt språkukyndig, hvis det er et ord. Også tenker jeg kanskje å ta utveksling til Paris. Kanskje jeg gjør det tredjeåret? Hadde vært spennende, og da bør jeg jo kunne litt fransk. Dessuten er fransk et pent språk. Og Paris er en pen by, har jeg hørt. Så hvorfor ikke? Å holde meg i Norge for alltid har jeg ikke tenkt. Men jeg kommer alltid tilbake.
På en typisk fredag drar jeg enten på gymmen. Eller ikke. I dag skal jeg dra dit. Om en time, kanskje. Oppstramming av "legs, bums and tums" høres ikke dumt ut, gjør det vel? Og etterpå er det aerobic, og det er gøy.
Tidligere i dag tok jeg en liten busstur til Ealing Broadway, som er det nærmeste shoppingområdet til Alperton. Hvis man ikke teller alle saributikkene i gata da, men de går jeg som regel forbi. Så jeg dro til Ealing Broadway, for der vet jeg de har Starbucks. Starbucks er bra, både i Lima og i London. Jeg hadde med en bok, og satt der og leste. Tror jeg satt der et par timer, men tiden går så fort når jeg leser at det vet jeg ikke helt. Glemte å se på klokka.
Deretter gikk jeg til en bruktbokhandel, Oxfam. Der kjøpte jeg noen billige språkbøker. Min O store lidenskap, kan det virke som. Språk altså, ikke bruktbøker. Det er Janne Lise sin lidenskap. Forrige dagen fikk jeg en tysk ordbok som Lydia hadde lagt igjen. I dag kjøpte jeg Agatha Christies 'Miss Marple and 13 problems', eller hva den nå heter på engelsk. Den er på spansk. Jeg vil jo ikke glemme heller. Også kjøpte jeg to "phrase books", en med latin-amerikansk spansk, og en med fransk. Motivasjonen er på topp! Je voudrais parlar français. Je ne parle pas français enda, i alle fall.
Så det var en typisk fredag. Eller kanskje ikke. Men en ting er sikkert, fredag=fridag. DET er i alle fall veldig typisk.
Wednesday, 4 February 2009
Du store (blogg)verden!
Jeg har nå følt meg som en aktiv blogger siden jeg opprettet min Peru-blogg i juli 2007 og frem til nå med denne bloggen. Jeg har hatt til sammen rundt 160 innlegg på de 19 månedene jeg har blogget, noe som tilsvarer et par innlegg i uka. Det er jeg fornøyd med.
For et par dager siden hadde jeg et innlegg med utfordringen jeg fikk fra Helene. Jeg ble litt nysgjerrig på hvor slike ting egentlig starter, og bega meg ut på en reise gjennom en bloggverden som jeg aldri
hadde trodd var så stor og så aktiv.
Ved å nøste tilbake gjennom utfordring etter utfordring gikk turen fra Norge via Nederland og til USA, der kjeden sannsynligvis startet. Jeg hoppet fra håndarbeidsblogg til håndarbeidsblogg, til katteelskerblogger, til mer personlige blogger. Noen blogger var godt oppdatert (opp til 114 innlegg i måneden!), ja, faktisk var de fleste av bloggene godt oppdatert med gjennomsnittlig et innlegg dagen. Jeg gadd ikke sitte for alltid og lete meg gjennom blogger, men jeg kom meg gjennom ca 25 blogger, alle med den samme utfordringen, og alle disse utfordringene postet på under en måned, som viser at folk ikke er så treige med å svare på sånt.
Da gav jeg opp, og slo meg til ro med min utvidede kunnskap om bloggverdenen: Den er diger, og sammenviklet i et komplekst nett av innlegg, kommentarer, linker, priser man sender til hverandre, felles tema på innlegg som "Wordless Wednesdays", "Pink Saturdays", "Two on Tuesdays" osv, og at sammenliknet med andre er ikke jeg en aktiv blogger. En annen ting som slo meg er at det er overveldende mange liv som blir blottlagt (blogglagt?) på denne måten, liv som jeg og du kan få tilgang til. Lurer på om de tenker over hvor mange som har tilgang til den informasjonen? Jeg vet i alle fall at jeg begrenser det litt ved å skrive på norsk, og slipper dermed å dele det jeg skriver med hele den engelsktalende verden.
Uansett: Hvis du noen gang får lyst til å begi deg inn i denne verdenen, vil jeg foreslå du bare begynner her (som i denne bloggen), eller kanskje her? Hvis det ikke holder, finner du en liste over andre aktive (og mindre aktive) bloggere til høyre. God reise!
For et par dager siden hadde jeg et innlegg med utfordringen jeg fikk fra Helene. Jeg ble litt nysgjerrig på hvor slike ting egentlig starter, og bega meg ut på en reise gjennom en bloggverden som jeg aldri
hadde trodd var så stor og så aktiv.Ved å nøste tilbake gjennom utfordring etter utfordring gikk turen fra Norge via Nederland og til USA, der kjeden sannsynligvis startet. Jeg hoppet fra håndarbeidsblogg til håndarbeidsblogg, til katteelskerblogger, til mer personlige blogger. Noen blogger var godt oppdatert (opp til 114 innlegg i måneden!), ja, faktisk var de fleste av bloggene godt oppdatert med gjennomsnittlig et innlegg dagen. Jeg gadd ikke sitte for alltid og lete meg gjennom blogger, men jeg kom meg gjennom ca 25 blogger, alle med den samme utfordringen, og alle disse utfordringene postet på under en måned, som viser at folk ikke er så treige med å svare på sånt.
Da gav jeg opp, og slo meg til ro med min utvidede kunnskap om bloggverdenen: Den er diger, og sammenviklet i et komplekst nett av innlegg, kommentarer, linker, priser man sender til hverandre, felles tema på innlegg som "Wordless Wednesdays", "Pink Saturdays", "Two on Tuesdays" osv, og at sammenliknet med andre er ikke jeg en aktiv blogger. En annen ting som slo meg er at det er overveldende mange liv som blir blottlagt (blogglagt?) på denne måten, liv som jeg og du kan få tilgang til. Lurer på om de tenker over hvor mange som har tilgang til den informasjonen? Jeg vet i alle fall at jeg begrenser det litt ved å skrive på norsk, og slipper dermed å dele det jeg skriver med hele den engelsktalende verden.
Uansett: Hvis du noen gang får lyst til å begi deg inn i denne verdenen, vil jeg foreslå du bare begynner her (som i denne bloggen), eller kanskje her? Hvis det ikke holder, finner du en liste over andre aktive (og mindre aktive) bloggere til høyre. God reise!
Monday, 2 February 2009
Historien om landet som stoppet da det begynte å snø
Det var en gang, ganske så nylig, i et land ikke så langt vekk fra kongeriket Norge. Dette landet hadde gjennom mange år vært påvirket av global oppvarming, og snø var derfor ikke hverdagskost.
Så var det en sen kveld tidlig i februar, at det begynte å snø. Barna ble oppspilt, for de visste at hvis dette fortsatte kunne det få konsekvenser i deres favør. De voksne, derimot, fortvilte, for de visste at dette ikke kunne love godt for nærmeste fremtids kollektivreiser og matvarehandling.
Det fortsatte å snø både vel og lenge, ja, det snødde faktisk hele natten. Mandag kom, og hva skjedde? Byen hadde frosset. Bussene stod, bilene stod, og t-banen stod til og med enkelte steder.
Så hadde det seg sånn, at det bodde ei norsk jente i dette landet. Hun var som nordmenn flest vant til at det snødde, og var glad for at det endelig kom snø til dette ellers så snøfattige landet. Det hun ikke forstod, var konsekvensene av 10 cm snøfall. Hjemme var ikke dette noe spesielt. Jo, man måtte kanskje børste av bilen om morgenen, men man dro i alle fall på skolen. Det gjorde man ikke her, fant hun ut, og barnehagen var også stengt, så alle barn måtte være hjemme denne dagen.
Hun tok turen ut i gata, og oppdaget at det nesten ikke var noen biler der. De fleste butikkene var stengte, og folk oppførte seg så merkelig. Hun så folk posere og ta bilder med snø i henda. Hun så voksne menn rulle seg rundt i snøen i hagen til kirka hun jobbet i. Folk hun møtte på gata gikk med smil om munnen, og smilte til hverandre, som om de delte noe spesielt. Snø.
Jobben den dagen ble preget av snøen som hadde lagt seg som et mykt teppe over byens gater, og presten ba dem måke kirkas inngangsparti. Det gikk radigt (til tross for lite tilfredsstillende utstyr), kun avbrutt av et par snøballkriger med nabobarna på den andre siden av gjerdet. Som erfarne snøballkastere vant nordmennene, og de asiatiskættede barna måtte gjøre retrett.
På nyhetene meldte de om snø i noen dager fremover, men hvordan det gikk får dere vite senere. Vil hun slippe å jobbe? Vil det bli vanskelig å komme seg noen plass uten å måtte gå? Vil kaoset fortsette?
Snipp, snapp snute, så var eventyret om landet som frøs da det kom snø, ute (og der er det ganske kaldt).
Så var det en sen kveld tidlig i februar, at det begynte å snø. Barna ble oppspilt, for de visste at hvis dette fortsatte kunne det få konsekvenser i deres favør. De voksne, derimot, fortvilte, for de visste at dette ikke kunne love godt for nærmeste fremtids kollektivreiser og matvarehandling.
Det fortsatte å snø både vel og lenge, ja, det snødde faktisk hele natten. Mandag kom, og hva skjedde? Byen hadde frosset. Bussene stod, bilene stod, og t-banen stod til og med enkelte steder.
Så hadde det seg sånn, at det bodde ei norsk jente i dette landet. Hun var som nordmenn flest vant til at det snødde, og var glad for at det endelig kom snø til dette ellers så snøfattige landet. Det hun ikke forstod, var konsekvensene av 10 cm snøfall. Hjemme var ikke dette noe spesielt. Jo, man måtte kanskje børste av bilen om morgenen, men man dro i alle fall på skolen. Det gjorde man ikke her, fant hun ut, og barnehagen var også stengt, så alle barn måtte være hjemme denne dagen.
Hun tok turen ut i gata, og oppdaget at det nesten ikke var noen biler der. De fleste butikkene var stengte, og folk oppførte seg så merkelig. Hun så folk posere og ta bilder med snø i henda. Hun så voksne menn rulle seg rundt i snøen i hagen til kirka hun jobbet i. Folk hun møtte på gata gikk med smil om munnen, og smilte til hverandre, som om de delte noe spesielt. Snø.
Jobben den dagen ble preget av snøen som hadde lagt seg som et mykt teppe over byens gater, og presten ba dem måke kirkas inngangsparti. Det gikk radigt (til tross for lite tilfredsstillende utstyr), kun avbrutt av et par snøballkriger med nabobarna på den andre siden av gjerdet. Som erfarne snøballkastere vant nordmennene, og de asiatiskættede barna måtte gjøre retrett.
På nyhetene meldte de om snø i noen dager fremover, men hvordan det gikk får dere vite senere. Vil hun slippe å jobbe? Vil det bli vanskelig å komme seg noen plass uten å måtte gå? Vil kaoset fortsette?
Snipp, snapp snute, så var eventyret om landet som frøs da det kom snø, ute (og der er det ganske kaldt).
Utfordring
Jeg fikk en utfordring av Helene.
Den 6. mappen var mappen "Photo Booth", altså bilder tatt i programmet Photo Booth på dataen. Det kunne blitt e
t veldig gøy bilde, men det 6. bildet var dette. Meg og min "lillebror" Ben. Han kommer ofte innom rommet mitt, og da vil han se på dataen eller bare sitte ved siden av meg på senga. Når han ser jeg har sko på gulvet, tar han av seg sine egne også. Skjønn unge, som jeg vet jeg kommer til å savne masse når de flytter i april!
Videre vil jeg utfordre følgende personer (og jeg må prøve å velge personer Helene ikke har valgt, og være kjapp før alle andre blir tagget):
Bente
Adrian
Elisabet
Randi
Solvår
Lena, men hun har kanskje ikke med egen PC til Afrika.
- Gå til Mine Bilder/mapper
- Velg den 6. mappen
- Finn det 6. bildet
- Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
- Inviter 6 nye og link til dem. Gi dem beskjed om utfordringen.
- Inviter 6 nye og link til dem. Gi dem beskjed om utfordringen.
Den 6. mappen var mappen "Photo Booth", altså bilder tatt i programmet Photo Booth på dataen. Det kunne blitt e
t veldig gøy bilde, men det 6. bildet var dette. Meg og min "lillebror" Ben. Han kommer ofte innom rommet mitt, og da vil han se på dataen eller bare sitte ved siden av meg på senga. Når han ser jeg har sko på gulvet, tar han av seg sine egne også. Skjønn unge, som jeg vet jeg kommer til å savne masse når de flytter i april!Videre vil jeg utfordre følgende personer (og jeg må prøve å velge personer Helene ikke har valgt, og være kjapp før alle andre blir tagget):
Bente
Adrian
Elisabet
Randi
Solvår
Lena, men hun har kanskje ikke med egen PC til Afrika.
Subscribe to:
Posts (Atom)
