Saturday 27 September 2008

St. James Harves Consert

Tonight, for the first time since I came here, people form all the congregations (both the 9am service, the 11 am service, the hindi/urdu service and the tamil service) were gathered at once. On the programme for the night we had a great variety of contributions to make this Harvest consert a night to remember. And it sure was.

The show started with Mishani, 7 years old, dancing a traditional Sri Lankan dance. I was amazed that a seven-year old could remember all the steps. She was really nice dressed up as well, in a traditional costume. Then there were some singing, both in Hindi and Tamil language and style, and we also had a gospel choir singing a couple of songs.

Half way in the first part of the programme was the moment we'd all been waiting for (or at least me, because it wasn't actually on the official programme). Adrian and I were going to preform "Jesus er kongen min", or "Nearer, my God, to thee" (also the same melody as "Nærmere deg, min Gud"). We (read: Adrian) found out this morning that we should preform it, and so we did, after running through it a few times. We sang to verses in Norwegian, and two in English. Based on the feedback I think we pulled it of, and it was great fun as well! Adrian played the guitar beautifully and sang a bit, and I just sang.

In the break they served spicy Asian food - really good! And all in all it was a very entertaining night, with both solo singing, childrens choir, whole congregations singing, a 6-year old girl playing the drums (like the african ones, not the drum set) and also two girls playing the fiddle. Hopefully this is something we will do again before we leave. Maybe for Christmas?


Sorry I don't have any photos, but I didn't bring my camera nor my mobile phone. But they videotaped the whole session, so if I can get my hands on it, I'll try and post some clips.

Friday 26 September 2008

A beautiful day:)

Today is a beautiful, sunny day, and soon Adrian, Joe and I will be heading for the zoo. (Joe is the vicars son, and he is a year yonger than Adrian and myself)
Hopefully the sun will stay out, and we will have a fantastic day!

I guess we'll also go to Regents Park, which is a lovely park close to the zoo. Helene has posted some pictures from Regents park here.

I feel I have written too little lately, and the reason is that I have other things to do, and it's not much really exiting happening. Last night we went to the Norwegian YWCA (KFUK) house in Notting Hill for film outside in the garden. Guess which film we saw? Right - Notting Hill.

I'll be back with some more later. Have a nice day:)

Tuesday 23 September 2008

They need our prayers

I just recieved a horrible message on my mobile. I'll quote it to you:

"Urgent prayer request.
Pls pray for the church in India. Budhist extremists burnt 20 churches yesterday night & are planning to destroy other 200 churches in Orissa tonight. BJP also planned to kill 200 pastors in the next 24 hrs. All christians are hiding in bushes. Pls pray & forward 2 all intercessors u know so we can cry out to God on their behalf. Pst Steve, Dubai"

This is really happening in the world today. I can't express how lucky we are to live safe, and how important it is for us to pray for the situation in India, and hope for the best. I really don't think God wants this, and it can be hard to understand how things like this can happen if God exists and is good. Unfortunately there are other powers in the world affecting the opposite way, and that isn't something God can control without interfering with the free will He has given us. Quite a problem, huh?

The situation is bad, and as I said; remember these people in your prayers - both the victims and the percecutors.

If you want to read more about the percecution of christians in India, you can take a look at this blog.

Sunday 21 September 2008

Please try again...


I've tried and I've failed writing this blog in English. I don't know what happened when I swiched back to Norwegian, it just all of a sudden happened. But to satisfy people who don't speak Norwegian, although most of the readers do, I'll give it a new try.

So this is the new try. And now it's official. I've also changed all the links and titles so it'll match the contents.

If you take a look in the archive, you'll find some posts in English.

Enjoy your reading!

Saturday 20 September 2008

British Museum

I dag har det vært sol og fint vær, og jeg har vært med Helene, og vi møtte Mari som vi gikk på Hald med, og som er her i helga med to venninner. Vi tok turen til British Museum, noe som er et must, i det minste når vi bor her, følte vi. Jeg hadde selvfølgelig ikke med kamera, men Helene tok noen fine bilder, og har skrevet noen fine ord om dagen, så det kan du lese her.

Denne helga er vertsfamilien borte, så jeg og Adrian er alene hjemme. I morgen har vi invitert Janne Lise og Helene over, og det blir sikkert koselig:)

I dag har jeg faktisk vært her i England i en måned, og jeg må si de siste ukene har rast forbi. Og det tar jeg som et godt tegn på at hverdagen er over meg, og at jeg trives med det jeg gjør (og ja, det gjør jeg).

Når man går rundt i London sentrum blir man tilbudt aviser overalt. Her er den ene, som jeg liker fordi det er sudoku i den, noe som er et godt tidsfordriv på tuben. Den andre gratisavisa trykker faktisk Nemi (på engelsk, men dog), så jeg liker den også.The London Paper

Adrian og Janne Lise leser avisa på tuben.

Hvis du ikke har vært i London ennå, og f.eks. ikke har begrep om hva en tube (uttales tjub, ikke tube som i kaviar-tube), så kan jeg anbefale deg å lese denne artikkelen skrevet av Adrian, som gir et lite innblikk i Londons undergrunn.

Litt kjapt og rotete innlegg. Unnskyld meg for det.

Tuesday 16 September 2008

Alperton

Nå har jeg altså bodd snart en måned her i Alperton, London. Og for de som ikke får til å besøke meg i løpet av året, skal jeg prøve å visualisere området for dere akkurat nå.

Alperton er en del av bydelen Brent, nord-vest i London. Vi har vår egen t-banestajon her, Alperton Station, som veldig behendig ligger på Picadilly-linja som fører oss rett inn i hjertet av London.

Siden 70-tallet har området vært dominert av folk av asiatisk opprinnelse. Her finner du folk fra India, Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan, men også ikke-asiatiske afrikanere, folk fra karibien og Polakker.

Og det at så mange kulturer er samlet på et sted, skaper en spennende og mulitikulturell atmosfære. Jeg trodde jeg dette året skulle bli en av mengden igjen, men erfaringene fra Peru blir videreført her, da de færreste i gatene er hvite. Men jeg liker det.

På en vandring rundt i gatene her kan man kommer over mye interessant, og veldig ikke-engelsk. Hver tredje butikk selger sarier (indisk bekledning, mye brukt i området), sjappa på hjørnet er ”FruitAsia”, ne hårklipp hos lokale firsører koster £4 (40 kr) for menn, og resten av butikkene selger halal-kjøtt og Indisk Coca Cola.

Et indisk tempel de bygger i nabolaget. Jeg kan se de høyeste tårnene fra vinduet mitt. De hat visstnok bygget på det i rundt 20 år, og det tar så langt tid bl.a. fordi hver stein må komme fra India.

Jeg vet ikke om du har spilt Flåklypa Grand Prix-spillet, men det har jeg. Og der er det et spill der det er tre kopper opp ned, og en kule under en av dem. Så blir de byttet om på, og du skal gjette hvor kula befinner seg. Slikt drives det på med i gatene her også, bare med tre brikker der den ene har et klistremerke under. Man satser, og hvis man vinner, får man det dobbelte tilbake. Det kan by på pengetap for naive blondiner fra Norge som ikke skjønner at man blir lurt trill rundt. Det var allerede en som hadde bommet, og to brikker var igjen, og jeg var ganske sikker på at jeg visste hvor den lå. Så jeg satset. Og bommet. Enda jeg hadde tatt rett alle gangene i forveien! Det viste seg han hadde en samarbeidspartner som var med på å lure folk. Jeg trodde pengene var borte (det var snakk om en litt betydelig sum, dum som jeg var) da politiet dukket opp. Alle tilskuerne forduftet ganske raskt, de visste nok det ikke var helt lovlig. Men jeg ville ha pengene tilbake, og med litt oppmuntring fra Adrian gikk jeg bort til politiet og mannen som lurte meg, og spurte pent om jeg kunne få pengene tilbake siden han lurte meg. Og det fikk jeg! Han kunne jo ikke si nei når politiet stod der. Så jeg gikk ganske lettet videre, og lovte meg selv å aldri gå på sånt igjen. Så neste gang jeg så dem stå en annen plass, gikk jeg bare fordi og kikket litt stygt bort på dem.

Kanskje slik spillig er grunnen til at det alltid er kø utenfor den eneste minibanken i området? Eller så er det fordi ingen av småsjappene tar kort, for det gjør de nemlig ikke. Akkurat som i India. Og på restaurantene finner man garantert noe spicy curry på menyen. Både jeg og Adrian har fått servert ganske sterk mat på kirkekaffe i kirka. Jeg måtte heldigvis ikke i likhet med Adrian helle ned på med masse vann for å slukke brannen, men sterkt var det!

En av de lokale sari-butikkene

Så sånn er det i Alperton. Ikke veldig engelsk. Men som sagt, spennende. Så hvis en tur til India er over budsjettet, så er det bare å ta turen til Alperton, så får du nok en smak av kulturen, skal du se.

Friday 12 September 2008

Vafler!

I dag har jeg laget vafler! Nam nam. Har ikke stekt ferdig ennå, venter på at familien skal komme hjem så de får de ferske. Her er noen bilder:
Kjøkkenet Røre på gang Førstegangstest av vaffeljernet Ferdig vaffel Mens jeg venter på at vaflene skal stekes, øver jeg meg på å sjonglere. Dyp konsentrasjon der ja.

Ja, de ble faktisk spiselige, selv uten Toro 123!

Fornøyd

Jeg må si jeg er fornøyd med antall hits jeg har på bloggen.
Den 7. passerte jeg 800, og i dag, den 11, var jeg opp i 900. Og nå har jeg en teller som utelater min IP-adresse, så ingen av dem er meg.
Godt å vite at noen titter innom;) Det er bare å legge igjen kommentar, både kjente og ukjente!

Thursday 11 September 2008

Om hverdag og hunder og katter og regn.

Jeg føler det er på tide med et nytt blogginnlegg, delvis fordi jeg er lei av å se på forrige innlegg, men mest for å oppdatere hva jeg har gjort i det siste. Hvor kjedelig det enn måtte høres ut. Men det blir det ikke, så bare fortsett å les!

I kontrakten vår står det at vi har 40-timers arbeidsuke, og jeg så med litt gru fram til det. Men realiteten har vist seg å være en helt annen, heldigvis. Ikke det at jeg ikke vil jobbe, men det finnes vel en grense for mye det trengs å gjøres i en kirke også. Vi kan jo ikke ta ifra alle jobben deres bare for å ha noe å gjøre. Menighet handler om samarbeid også.

Så den siste uka har vi kanskje jobbet i gjennomsnitt et par timer hver dag. Her er en oppsumering for hver dag

Lørdag flyttet vi litt rundt på stoler, søndag var det søndagsskole x 2, og et planleggingsmøte for kveldsgudstjenester på kvelden.

Mandag var jeg tre timer på noe som tilsvarer Åpent Lekested, der småbarnsmødre kan komme med barna for å pusle puslespill, leke med plastilina, tegne, rutsje, sykle, leke med sand, og med en liten sang-stund på slutten. Det kom omtrent 20 mødre og litt fler barn da noen hadde med to, og det var en fin stund, selv om jeg ikke følte meg kjempenødvendig bortsett fra når det gjaldt ryddinga. Men vertsmora mi pleier å dra dit, så jeg lekte litt med barna hennes. Sangene de sang var heller ikke ukjente melodier, selv om tekstene var litt annerledes enn jeg er vant til fra Norge. Ro, ro, ro din båt (der man sitter to og to og holder hender mens man ror), samt Boogie woogie woogie (tar den høyre hånden frem, den høyre hånden bak, den høyre hånden frem, og rister litt på den...) Her het den sangen Tookie wookie eller noe sånt da, men jeg klarte å henge med til en viss grad. Hode, skulder, kne og tå var også en slager. Gøy å være litt barn igjen.

Tirsdag var vi på en skole i nærheten for å forberede til lunsjklubb som starter kommende tirsdag. Tok et par timer det også, der vi prøvde å finne ut hvor mange av brettspillene de hadde som var komplette, samt hvor det hadde blitt av bena til fotballspillet og målene til air hockeyen.

Onsdager er teamdag, så vi tok igjen turen til den flotte leiligheten til Janne Lise og Helene i Holborn. Når vi har teamdag har det en tendens til å faktisk bli hele dagen, så jeg så faktisk ingenting til familien i går. Men det er utrolig koselig å bare være med de tre andre. Vandring rundt i sentrum, kaffe i Lambs Conduit og pizzabuffet på Pizza Hut er noen av stikkordene for gårdsdagen. Fotballkampen fikk vi ikke sett siden TV'n sviktet og nektet å vise riktig kanal, men vi holdt oss oppdatert på radioen, og kampen endte i 4-1-seier til England over Kroatia. Hurray!

I dag letet vi videre etter bena til fotballspillet, men måtte bare gi opp, og heller sette opp et nytt fotballspill som de hadde stående. Bortsett fra dårlige skrujern gikk jobben knirkefritt, og vi rakk akkurat å bli ferdig før de skulle ha brannøvelse på skolen. Vi var også innom kontoret, der vår veldig hyggelige kontordame er tilbake på jobb etter en sykdomsperiode - noe som resulterer i enda mindre jobb for oss, siden vi slipper unna maillesing og henting av post.

I morgen har vi fridag, som vi muligens tilbringer i London sentrum med jentene. Var i alle fall snakk om museum eller noe. Som dere kanskje vet er jo alle museum i London, bortsett fra kanskje et par som Madame Tussauds, gratis. Så det må vi dra nytte av.

Lørdag skal vi varme opp dåpsbassenget, som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, og søndag blir vanlig søndag igjen. Så dagene går jo, og tiden jeg ikke er på jobb går f.eks. med til fysisk aktivitet, utforske nabolaget og byen, leke med Joseph og Ben, og litt TV og film og sånt. Nå hører jeg Adrian er ute i hagen og leker med Ben i sandkassa, og Ben som prøver å si noe ikke helt forståelig. Jeg skal prøve å få tatt et bilde av barna. Da er det i alle fall enkelte (les: tidligere beboere her) som blir glade:D

Det var en lang, kjedelig oppdatering. Så vi tar en vits til slutt. Den har jeg lært av Johanna, som hadde lært den i engelsken på skolen.
Greia er at det finnes et engelsk uttrykk, "it's raining cats and dogs!", som betyr at det høljregner/detter ned/pøsregner eller noe i den duren. Så her kommer vitsen, ikke fall av stolen.

"It's raining cats and dogs today"
"I know, I just stepped into a puddel..."

Haha, ha en god helg!

Monday 8 September 2008

Årbokbide-kåring

Jeg bare kom over noe utrolig morsomt (i alle fall for meg, får se hva alle andre synes) Det er en nettside man kan gå inn på, laste opp et bilde, og få årbokbilde av seg selv i alle mulige varianter fra 1950 og opp til år 2000.

Så jeg bare kjører på, og håper ikke jeg blir ledd loddrett ut. Om det skjer, så gjør ikke det noe, for jeg er ikke så selvhøytidelig at det gjør noe.

Therese 1958:

Fulgt av Therese 1960:

Dette kunne vært meg i 1966, mens mor og far fortsatt var små barn:

Vi ser hårmoten stadig forandrer seg, og det fortsetter den med. 12 år fram i tid til 1978, og vi får dette:Nå vet jeg ikke om genene hadde tillatt denne afroen, men med en krølltang, en god del hårspray og en dæsj fantasi kan man få til litt av hvert!
Vi fortsetter med noe som begynner å likne håret til mamma på gamle bilder. 1984, året mamma og pappa møttes, gir oss dette:
Får håpe håret til mamma så litt bedre ut på henne enn det gjør på meg.
Her har vi kandidaten fra det fantastiske året 1988:
(Fantastisk år, sa jeg! Ikke fantastisk hår...)

Da er vi snart ved veis ende. Her kommer min søster Marias år, 1996:

Jadda, vi kjører på med de to siste. Her er Therese 1998:
Og Therese 2000 får æren av å runde av det hele:


Da er spørsmålet - Hvem går av med seieren for beste årbokbilde?

Stem ved å legge igjen en kommentar, gjerne med begrunnelse. Hvis ingen legger igjen noe som helst, tar jeg det som et tegn på at hele kåringen var en fiasko, og må nøye meg med å se på bildene og småhumre for meg selv.

3-2-1, linjene er åpne.

Sunday 7 September 2008

Wall E


Janne Lise, Adrian og jeg var på kino i går og så Wall E, den nye animasjonsfilmen fra Disney og Pixar. Filmen handler om Wall E, en robot som ble konstruert for å rydde jordens overflate mens menneskene, som har klart å forsøple hele jorda, har dratt sin vei ut i galaksen i et svært romskip.

Jeg elsket denne filmen, særlig det at Wall E, etter mange hundre år på jorden, har utviklet en personlighet, og ikke bare er en vanlig robot lengre. Han liker å se på film, og å samle på ting. Også har han en venn; en kakkerlakk som er igjen på jorda. En dag kommer EVE (Eva), en robot menneskene har sendt ut for å lete etter organisk materiale som tyder på at de kan dra tilbake til jorda og leve der igjen. Wall E og EVE blir venner, og man skal ikke se bort i fra at Wall E blir litt betatt av denne roboten.

Det er skremmende å tenke på at vi mennesker faktisk tar så dårlig vare på jorda som vi bare har én av. Hva om vi ødelegger den, men ikke får til å bygge et gigantsik romskip vi bare kan dra av sted med? Hjelp! Anbefaler alle å se denne flotte filmen.

Her er Wall E's ofisielle side

Heia kildesortering og gjenbruk!

(Og takk til Adrian som spanderte kino på oss)

Friday 5 September 2008

Jobben

Da jeg søkte på ettåringsstillingen, visste jeg lite om hva jeg kom til å gjøre, bortsett fra at det var arbeid i en menighet i London. Det kan høres skummelt ut å gå til noe så ukjent, men jeg så på det som en utfordring - og utfordringer er til for å tas!

Etter et par uker her, faller ting mer på plass. Vi blir kjent med familien, med kirka, men alle e hyggelige medlemmene i kirka, med de som jobber på gymmen, med andre som går på gymmen (jeg snakket med et fra India i dag etter yogatimen (ble forresten litt for lite action for min del), og hun hadde familie som bodde i Oslo, og hadde vært i blant annet Drammen. Verden er ikke stor!)

Nå begynner jeg også å få litt grep om hva det er jeg faktisk skal gjøre dette året. Her kommer en kjapp liste:
*Kontorarbeid (Svare på mail og telefon, ta inn posten, vanne planter, kopiering, kopiering, kopiering (allerede tilbringt en del kvalitetstid med kopimaskina), og litt rydding og sånt.
*Vedlikeholdsarbeid i kirka. Vi har vasket et kjøkken, Adrian vasket dåpsbassenget, og her er han i full sving med å rydde et kott:
*Videre skal vi ha klubb på skolen, der elevene kan komme å være med på. Ofte de elevene som kanksje er litt utafor eller har litt problemer som kommer.
*Søndagsskole under hindi/urdu- gudstjeneste. De skal nå begynne med Revelations, ja du leste riktig- Johannes Åpenbaring. Det kan bli en utfordring. Men jeg skal ha de yngste, så kanskje vi velger å synge Sakkeussangen og sånne ting i stedet.
*Sette ut stoler til familiegudstjeneste, samt være med på søndagsskolen, eller Kidz Club, der.
*Være med på småbarnsgruppe (Moms and todds), blir vel bare meg og ikke Adrian vil jeg tro.
*Muligheter for at det blir en Bibelstudiegruppe for jenter.
*Kanskje Alphakurs.
*Teamdag onsdager
*Fri på fredager.
*Stille opp når noe annet skjer. I morgen skal vi være med å fikse til tamilsk bryllup. Forrige onsdag var jeg i min første begravelse, neste lørdag må vi opp tidlig for å fylle bassenget og varme det opp fordi det skal være voksendåp.

Som dere ser, er ikke alt klappet og klart ennå, fordi skolen startet denne uka, og ting er på vei til å komme i gang nå. Men jeg tror ikke det blir noe problem at vi kjeder oss. I går kjøpte jeg meg sjonglerballer og en av disse få-ringen-av-tauene-og-pinnen-og-kulene-lekene, og den er svært vanskelig og uten fasit. Så nok å finne på blir det sikkert!

Vanskelig? Ja. Umulig? Slettes ikke.

Thursday 4 September 2008

Noen få bilder

Stanley park drive, en av gatene i nabolaget til kirka - typisk engelsk gate

Bowrons avenue - gata jeg bor i

19 Bowrons avenue, altså huset mitt!
Noe jeg fant i ei skuffe på kontoret. Svensk?


Team London på Picadilly Circus!

Monday 1 September 2008

Ikea

Var her i dag:
Ikea Wembley

Og da fant vi dette!
Så godt som norsk