Julegavene mine!

Det ble da noen gaver da - når jeg kjøpte og pakket dem selv. Ikke den mest spennende juleaften jeg har i vente, men det får duge. Sammenliknet med i fjor, da jeg ikke fikk gaver før i januar, lover dette veldig godt!

Oppdatering på bildefronten

Her kommer en kjapp bildeoppdatering, uten mye beskrivelse, uten kronologisk rekkefølge, men heng på!

Teamdag i Alperton 17.12, med Elisabet på besøk fra Carlisle!



Middag med Ragnhild og Helge Dagsland fra NMS U på Giraffe restaurant i Holborn, 9.12:
Tid til lek mellom alle julearrangementer:
Pynting av juletre, 8.12:

Christingle service 14.12: Les mer på bloggen til Adrian.

Westfield shopping centre - Europas største, pyntet til jul, 6.12:

Ut på skøyter med denne gjengen 16.12. Kveldens konklusjon: Nordmenn er ikke så verst på skøyter, selv uten å ha gått de siste årene.

Endelig..

..litt moro på undergrunnsbanen!
For vanligvis når man tar tuben, setter man seg lengst vekk fra alle andre, helst på de setene mot døra, så du bare får én person på sida av deg. Dette er normen, og den brytes ikke vanligvis.
Med mindre det er fredagskveld og alle er på vei hjem fra barrunden!

I går, etter å ha vært hos Helene og Janne Lise og spilt mitt nye "Ticket to ride Märklin" for første gang, kom vi på tuben i Holborn som vanlig. Jeg kunne se folk hadde vært på byen, da de er litt mer høylydte enn vanlig, balansen er ikke helt den samme, og så var det en fyr som hadde funnet seg til rette sovende med bena opp i neste sete. Det var ikke noe problem, før vi kom til området rundt Hyde Park/Kensington/Gloucester Road, og toget begynte å fylles opp.

Kort fortalt, for det kommer uansett ikke til å bli like moro å lese det som å være der, og jeg unnlot å ta bilde for ikke å bli anklaget for utehenging av enkeltpersoner, noe som er imot de retningslinjene jeg følger, kort fortalt, så ble det mye latter og smil for oss som satt rundt denne berusede, sovende mannen. En dame klarte etterhvert å feie bena hans i gulvet for å sette seg, selv etter at en mann hadde prøvd på det samme. Fyren var umulig å vekke! Så vi pratet om han, og en fyr kom med den brilliante ideen om at vi skulle hatt penn og papir så vi kunne puttet en lapp i lomma til den berusede. Og gjett hvem som hadde notatblokk og penn i veska? Joda, så vi skrev lapp til ham. Wesley ble navnet, for han minnet om en fyr fra en film, og beskjeden han fikk var noe sånt som "Hei Wesley, håper du hadde en fin kveld på byen. Ikke drikk like mange øl neste gang. Håper du kommer deg hjem, og ikke ender opp på endestajsonen. PS: Dama ved siden av deg har en sovende fot nå." (Det siste fordi han så og si satt oppå dama ved siden av med bena sine)

Og han våknet da opp litt etter hvert, da han skled ned fra setet og ned i gulvet. Men vel opp på setet igjen falt han tilbake i søvn, og jeg gikk dessverre av før jeg fikk vite hva som hendte videre. Men jeg håper han fikk seg en lærepenge, og at han kom seg av før han havnet på Heathrow Terminal 5.

7 sorter

Ja, nå er det bare 5 dager til jul. Er du ferdig med alle de syv sortene? Er huset rent og julegardinene oppe? Ligger ribba i frysen og gavene er pakket? Tviler sterkt.
Men hvis du har en time til overs, så kan du jo f.eks. lage kolakaker, og i det minste kunne skryte på deg én sort. De er lette å lage, så dette klarer du!

KOLAKAKER:
200 g margarin
180 g sukker
1 stor ss sirup
2 ts vaniljesukker
300 g mel (trenger litt mer)
1 stor ts natron
1 liten ts bakepulver

Gjør som følger:
1) Rør smør og sukker. Ta helst ut smøret litt på forhånd så det er mykt.
2) Bland de tørre ingrediensene, men hold tilbake litt av melet.
3) Bland alt sammen til en jevn deig, tilsett mel etter behov
4) Del i 4 like store deler og rull de ut til lange pølser som deretter trykkes ut til de er ca 1/2 cm tykke. To stenger på hver plate
5) Stekes midt i ovnen på 190 grader i 10 min, eller til de er brune.
6) Skjæres med pizzahjul på skrå, så det blir stenger på ca 10 x 2 cm. Endestykkene kan spises umiddelbart, resten spares til jul.

Trengs ytterlige forklaring, bare spør! Jeg lagde de både i dag og på onsdag (de ble spist opp, så derfor lagde jeg mer i dag). Må jo ha litt norske julekaker her også, og ikke bare Christmas pudding og ginger cookies.

Juletre og Roasted chestnuts

Jeg fant et par julete bilder verdt å legge ut. For et par uker siden var jeg og Janne Lise ute og gikk tur. Vi var på Leicester [Lester] Square og så på tivoliet og spiste sukkerspinn, og så gikk vi til Trafalgar Square for å se på juletreet og finne kirka St.Martin-in-the-fields, der jeg skulle på Ambasadens julekonsert senere den kvelden, som det også viste seg Bondevik og kona skulle på. Ikke verst. Men altså, på Trafalgar Square, fant vi først det store fine juletreet som Norge har gitt til London, som takk for vennskapet under andre verdenskrig.

Det store fine juletreet som engelskmenn er takknemlige for å få. Hvis du ser godt etter, kan Big Ben skimtes bak til venstre.

Deretter fant vi en mann som solgte Roasted chestnuts, som vi fikk lyst til å smake på, rett og slett for å få inn litt engelsk kultur. Og etter å ha spurt hvordan man egentlig spiser dem, fikk vi kjenne at det slettes ikke smakte verst. Det var til og med godt, noe ryktene på forhånd heller hadde avkreftet.

Hurra!

Må bare gratulere min kjære pappa med 4x-årsdagen (vet ikke om man begynner å ta seg nær av konkrete tall i den alderen, så det får være opp til hver enkelt å gjette selv). Dagen er strengt tatt over nå, men en oppmerksomhet på bloggen fortjener han, så bra som han er:)

Takk for at du er den du er, pappa!

Så var det å finne bilde da, men det tror jeg ikke jeg har bortsett fra tullebilder, så det får vente til senere.

Velkommen? Ikke?

Apropos forrige innlegg, postluker på ytterdører og så videre, så er det en liten observasjon til som har blitt gjort angående forskjeller mellom Norge og England. Og det er noe jeg vil påstå jeg foretrekker med Norge.
Velkommenskilt på døra! Her har jeg ikke sett et eneste "Her bor familien Hansen"-skilt, ei heller noe "Welcome" eller noe i den duren. Det er litt trist, og noe jeg synes vi bør ta vare på i norsk tradisjon.

Bare så det er sagt.

Christmas Greetings from St. James Alperton

Det er snart jul, og det betyr snart julegudstjenester i kirka. I den forbindelse har vi trykt opp flyers til alle i sognet, for å invitere dem til kirka vår i jula. Opptrykkinga er det jeg og Adrian som har stått for, samt mesteparten av brettinga, all tellinga og merkinga av flyersene. Sortering og telling gatevis

Det har vært en ganske stor jobb, for å si det sånn. Men ikke veldig avansert og stressende, akkurat. Før nå. Nå skal nemlig alle arkene leveres ut. Du tenker kanskje "er det så vanskelig da? Kan vel ikke ta så lang tid? Er jo bare en liten del av London som skal ha dem." Liten? Joda, men sett i forhold til at London er STORT, så ser totalsummen slik ut:


Heldigvis er det en del av disse bunkene som har blitt tatt med av kirkas medlemmer. Da vi hadde kunngjøringer under gudstjenesten på søndag, og det fortsatt var en hel del bunker igjen, som jeg ikke så noen ende på før etter nyttår, benyttet jeg anledningen til å oppmuntre folk til å ta med seg gata i det minste. "Otherwise me and Adrian have to deliver all of them" Også lo de. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være morsomt..?

Nå sitter jeg på rommet mitt rosenrød i kinnene og kald på hendene etter å nettopp ha vært ute på en runde. Og det er ikke så lett som en nordmann skulle tro. Vi har jo postkasser, gjerne postkassestativ med postkassene til halve gata på, og det betyr lett jobb for en som deler ut flyers. Her i England har de gjort den jobben værre og mer tidtakende ved å ha brevsprekk i døra. (Sånn som den Harry Potter får brev gjennom i den første filmen). Og det er ikke bare bare, for det finnes mange forskjellige typer brevsprekker. Slik er de etter vanskelighetsgrad av levering, de enkleste først:

* Sprekk i døra uten luke på. Arket seiler rett inn i gangen.
* Med luke utenpå, enten nedenfraåpning eller ovenfraåpning. Åpne luka, send arket inn.
* Med luke på innsiden. Samme prinsipp som ovenfor, bare at luka dyttes opp.
* Med luke på både inn- og utsiden. Litt værre, fare for å sette fast fingrene!
* Små luker, ikke plass til A5-papir en gang, så da må flyersene brettes litt for å få plass.
* Luke på utsiden og "bust" innenfor, ala busten på en sånn du koster av snø fra bilen med. Noen buster er veldig stive, og disse husene får papir med litt bretter på. Det må de finne seg i når de har bustebrevluke.
* Luke på begge sider, med bust i mellom. Disse er de verste. Jeg satte meg fast flere ganger. Disse husene ender dessverre opp med knøvla papir på innsida av døra. Ikke skyld på meg.

Så sånn er det. Ikke bli postmann i England, med andre ord.

Bryllup!

Jeg har vært i bryllup. Pakistansk bryllup, faktisk! Og det var litt av en opplevelse. Maten er jo et kapittel for seg selv. Kort fortalt: HOT!

Andre stikkord:
Dans
Sang (på urdu)
Henna-tatoveringe
Fargerikt
Sari

Maten, som ble laget og servert av mennene, (noe overraskende). Men det er vel sånn det er, mannen lager mat når andre er der for å beundre den (pappa som fikser lammelår på påskeaften, i alle fall) Godt var det, om ikke litt for sterkt for enkelte av europeisk herkomst.

Bruden kommer gående inn under et teppe. Den røde fargen skal symbolisere kjærlighet.

Og sitter på "tronstolen". Dette er fra festen etter selve vielsen. Mannen ble også ført inn under teppet. Etterpå var det sang, jentene mot guttene, der poenget var å henge ut det andre kjønnet.

Her er Leah, Eden og Alishba som danser. De er 12 og 14 år gamle.


Noen gutter/menn hadde også forberedt en dans:


Kveldens høydepunkt for min del var vel å få hennatatovering. Her ordner hun den på meg:

Yvonne og Shirle fikk også hennatattoveringer, her viser Shirle fram sin:

Ira, en av gjestene, og Rebecca, bruden. Jeg må innrømme jeg ikke var sikker på hvem det var som skulle gifte seg før jeg faktisk kom dit. Det var litt flaut.

Det var uansett en morsom opplevelse, og nå har jeg faktisk vært i pakistansk bryllup, av alle ting!

Andre søndag i advent

Så tenner vi det andre lys,
da kan vi bedre se.
Vi venter på at Gud vår far,
skal gi sin sønn hit ned.

---------------------

Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

---------------------

Tenn lys!
To lys skal skinne
for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg,
og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet
og flyktninger et hjem,
tenn lys for dem som gråter,
og dem som trøster dem.

------------------------

Mange ulike sanger og vers, gitt!

Tong-Ir!

Vil gratulere min kjære taekwondo-klubb Tong-Ir med medaljene de fikk i NM i helga. Ut i fra mine kilder ble det tre sølv og tre bronse. Ikke verst i Norgesmesterskap det, altså! 6 medaljer på 9 utøvere, sier ikke mer.

Bra jobba, folkens!

Typisk engelsk frokost

Beans on toast/Bønner på ristabrød

(og ja - det hender jeg spiser på senga)

Minced pies

På tirsdag dro jeg og Adrian til Alperton Community School for å hjelpe 7ende-klassingene med å lage "Minced Pies".

Helt siden 1600-tallet har det vært tradisjon å spise minced pies i juletider her i England. Små paier fylt med fruktfyll er ikke det beste jeg har smakt av julekaker, men den var absolutt mulig å spise!

Barna på skolen var ivrige, og viste stolt frem resultatet etterpå. Mange hadde nemlig laget dekor på toppen av deigen som ble til overs.

Advent

Av Adventio (lat.) = å komme. Venter på at Jesus skal bli født, og at han skal komme igjen.
Ventetid. Venter på jul, på snø (som ikke kommer her). Venter på julenissen? På julero. Familietid. Men først og fremst på Jesu fødsel, altså. Kjernen i julebudskapet.


Her har fargen på prekestolen blitt lilla, adventsstaken er tatt fram, og første lys ble tent på søndag. Hvis dere lurer på det femte lyset i staken, så er skikken her i England at det tennes Christmas Day (første juledag, som er den dagen de feirer her)

---------------

Så tenner vi det første lys,
alene må det stå.
Vi venter på det lille barn,
som i en krybbe lå.

--------------

Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv,
og oss som er til stede.
Så tenner vi ett lys i kveld,
vi tenner det for glede.


God adventstid!

Barnevakt

Adrian og jeg sitter barnevakt til våre søte, sovende "småbrødre". Mor og far er på juleshopping. Får håpe de små ikke våkner..

How to find?

Hørt lørdag kveld, i samtale mellom meg og Sharon i kirka:

Sharon: So, how did you find Carlisle? (Som i hvordan var Carlisle/hva synes du om Carlisle etc.)

Therese: (Tenker: haha. morsomt. Skjønner at London er stor by og Carlisle en god del mindre, og kanskje nesten ikke er på kartet. Er det en spøk?) We took the train..?

Sharon: No, I meant.. how did you find it?

Therese: (lyspære! aha!) Oh, I see.. It was great, actually.


Små og store misforståelser. That's life.

Carlisle og Edinburg

Ja, nå er det vel min tur til å oppdatere fra forrige uke.
men først vil jeg du skal kikke innom Helene, Johanna og Elisabets blogger. De var kjappere på blogginga denne gangen. Linker til høyre, litt lengre nede på sida.

Jeg har hatt en fantastisk flott uke i Carlisle og Edinburgh. Super gjeng, mye morro, masse posering og sightseeing, herlige fødselsdagsgaver og en smak på det å bo i kollektiv.


Går ut fra at du har sett lipp på de andre bloggene nå, og fått med deg hovedinnholdet av uka, og derfor gidder jeg ikke skrive mye. Her kommer noen bilder i ganske tilfeldig rekkefølge..

Med bagasje på Euston Station er vi klar for tur til Carlisle. 4 timer unna det kalde nord.


Lørdag dro vi på fotballkamp Carlisle United - Cheltenham, 1-0! Vi var forberedt på kulde, og ullundertøy, lue, votter og (supporter)skjerf var på plass. Likevel en kald fornøyelse.
Bursdagsfeiring måtte det bli, og jeg var ikke den eneste som hadde bursdag. Hun med den kule ballongen ble 19 den 22.

Man sier ikke nei takk til gratis sjampis på huset?
På The Lodge, droppinnsted for ungdom som Carlisle-teamet jobber på, ble Bop it en hit.
Tabea og Johanna. Tabea er sveitsisk au pair i Carlisle, hos en italiensk familie. Hyggelig jente som ble med på bursdagsfeiring.Carlisle sentrum klar for jul!


EDINBURGH
Edinburgh castle

Utsikten fra slottet. For morsomme poseringsbilder foran telefonbokser o.l. se de andre bloggene. Jeg hadde dårlig batteri på mitt kamera.

Så bar turen opp de 287 trappetrinnene i Scott Monument for å få oversikt over byen. Det ble ganske trangt i trappa etter hvert, og passering hadde vært totalt uaktuelt. Men vi kom oss opp, og utsikten var stor!Vi kunne se "The city of Edinburgh and beyond" som det var reklamert med.

I Skotland snakker de rart. Og det finnes faktisk menn i kilt der. Men sikkert bare for turistenes skyld i kulden nå i november. Alle som har sett "Kar for sin kilt" på NRK vet jo hva det dreier seg om. Vi spiste dessverre ikke haggis, nasjonalretten. (Heldigvis). Det er visst magesekk med diverse inni. Høres ikke særlig fristende ut. Men nå har jeg jo spist kuhjerte og diverse før, så det kunne ikke blitt veldig ille.

Men men, slutt på bablinga. Takk for en herlig uke, folkens (ja, sikter til resten av Team London, og Team Carlisle) Vi gleder oss på besøk til våren!