Forventninger

Det er noe med det der å ha forventninger. Det kan være til hva som helst; morgendagen, fremtiden, filmen du skal se, personer du møter osv. Jeg tror vi alle møter ulike situasjoner med ulike forventninger, og sånn er det bare..

Siste uka har jeg fått litt smaken på studentbyen Trondheim, og det har ført til at jeg har fått forventninger om det kommende året. Og de er ikke dårlige, skal jeg si deg!

Så her kommer det noen forventninger jeg har:

Jeg forventer at det skal bli travelt - jeg sliter nemlig allerede med å velge hva jeg skal gjøre av prioriteringer til høsten, prøver å finne en balanse mellom KRIK, studier, jobb, venner, Salem, Frekvens (Betania-kor) osv. Hva skal jeg velge, og hva må jeg velge bort?

Jeg forventer at jeg blir kjent med mange nye mennesker. Bare på ei uke hjemme nå fikk jeg stiftet mange nye bekjentskaper, så hvordan blir det da til høsten? Så blir det det å få tid til alle, men det ordner seg alltids!

Jeg forventer at jeg skal gjøre det bra på studiene og å lære masse. Mine forventninger til meg selv, kan bli hardt, men man må jo prøve.

Jeg forventer å bo sammen med venner. Og det gleder jeg meg masse til! Så får vi bare satse på at vi får noe sammen.

Jeg forventer å forelske meg. Ja, kan man ikke forvente det, da? Nå har jo min lillesøster forlovet seg, jeg må jo finne noen en gang jeg også. (Og dette er ikke til å se på som en kontaktannonse)

Jeg forventer å finne meg en cellgruppe å være med i. Bli bedre kjent med Gud og med troen min og med andre i gruppa.

Og jeg forventer generelt bare at livet blir bra. Det er jo bra nå også, og har alltid vært det, men jeg gleder meg over forandringene som skal skje, og alle de nye erfaringene jeg skal få og sånn!

Har du noen forventninger til høsten? Eller kanskje dine forventninger bare strekker seg til sommerferien? Tell me anyway:)