Enden er nær!

Ut i fra tittelen kan dette fort bli et dommedagsinnlegg, men det er nok heller enden på London-oppholdet jeg refererer til. For per i dag er det bare 5 dager til jeg er hjemme, og det er helt utrolig hvor fort tida har gått.

Tida siden 19. august har vært preget av mye hverdag og en del mer spesielle hendelser. Dere som har fulgt bloggen vet vel det meste, dere andre kan få titte litt i arkivene og lese om festival, Norge-tur i november, tur til Carlisle og Edinburgh, juleferie hjemme i Norge, diverse besøkende, tur til Finland, flere besøk, tur til Liverpool med Helene i mars, tur hjem i april, Manchester forrige helg (nei, det har jeg forresten ikke skrevet om enda, men nå vet du det..), og nå sitter jeg sannelig i Oslo og skal tilbake til London i kveld.

Sist søndag hadde vi avskjedsfest for meg, og jeg fkk noen gaver og flere fine taler. Det var kjempefint, og på en måte litt godt å få bekreftet at jeg faktisk har vært til nytte. Det er sånne ting det er vanskelig å se, og heller bare tenke at hvem som helst kunne gjort det jeg gjør. Men de har altså satt pris på å ha meg der, og jeg fikk holdt en liten tale og sagt hvor mye jeg har satt pris på å være hos dem, og takket for at de tok så godt imot meg da jeg kom osv.. Det blir litt vemodig å dra, men jeg vet jo at jeg kommer til å dra tilbake til London igjen om ikke så alt for lenge, og det er jo en god trøst. Det er ikke siste gang jeg ser dem.

Ellers så skinner sola, det er skikkelig varmt, jeg gleder meg til å komme hjem, og livet er bare herlig! Jeg er jo som regel glad og fornøyd, men jeg føler jeg er spesielt glad og fornøyd nå. Det er jo sommer, hva skal man klage på da?

Smil og vær glad for hver dag som går, så skal du se hvor mange venner du får!

17. mai

Første gang utenlands på 17. mai var absolutt ikke en skuffelse. Men hvem kunne uansett være skuffet etter å ha sett finalen i Grand Prix?

Kvelden 16. mai tilbringte vi med å dra på pub for å se Eurovision Finals. Og snakk om stemning! Ikke nok med at jeg for første gang kunne stemme på Norge, og gjorde så til kontantkortet var tomt, men bare det å høre alle kommentarene om Norge den kvelden var en opplevelse i seg selv! Til å begynne med var stemninga på topp hver gang vi fikk en 12er. Det var ikke vanskelig å se hvem som var nordmenn av de som var der. Etter hvert ble imidlertid alle andre litt småsure, og kommentarer som "It's that fucking fiddle again" ble hyppigere. Men vi var bare glade for å ha vunnet, overså eventuelle kommentarer, og etter finalen dro vi ut og feiret litt.

17. mai var også en opplevelse. Festgudstjeneste i sjømannskirka, folk i bunad, vafler, norsk sjokolade, norsk skolemusikkorps, 17. mai-tog, pølse i brød og gode venner! Ingenting manglet for en perfekt 17. mai! På ettermiddagen dro vi på møte i Hillsong, før vi dro og spiste indisk mat som en bra avslutning på en herlig dag.

Jeg vet dette innlegget kom litt sent, men uten internett hjemme går det litt treigere med sånt..

Variert jobb?

Ja, det har jeg. Nå er det ugressluking på gang her...
Godt det er grei temperatur i dag, da.

Joggings og musikk og sånt.

Nydelig vær i dag, litt sur vind, men sola varmer. Vært på en stor kristen messe her i London i dag, brukt altfor mye penger på CD'er og stempelputer og sånt. Men er det lønningsdag, så er det lønningsdag. Og de CD'ene kommer jeg til å høre masse på, og én av dem er den der mange kjente lovsangsband/artister gikk sammen og laget CD der inntektene går til veldedighet, så da er det ihvertfall bra! Krik Franklin, Chris Tomlin, Amy Grant, Matt Redman ++ Den MÅ jo bare være bra. De to andre CD'ene var én med et band som opptrådte i dag. The Steels tror jeg det var. Likte musikken, kjøpte plata. Og den siste var en samle-CD med Soul Survivor-sanger. Hele 3 CD-er med mange av de beste lovsangene. Fantastisk.

Var nettopp ute og løp, Uke 1 dag 2 på programmet postet litt lengre nede, bare at jeg gjorde om litt så det ble 2 min jogging og 1 min gange på intervallene i stedet for motsatt. Og det gikk fint, så formen er ikke så ille som jeg hadde forventet. Nais.

Sola skinner, jeg har litt over tre uker igjen i London, Randi kommer på besøk på torsdag, Johanna og Elisabet kommer på fredag, vi skal alle feire 17. mai sammen i Sjømannskirka, og livet er bare herlig! Hurra!

Siden jeg brukte malen til alle andre har jeg valgt en ny en.. Og den er midlertidig ogsaa. Jeg havner sikkert paa den jeg startet med. Det er bare det at jeg faar lyst paa forandring innimellom. Vanligvis foerer det til at jeg ommoblerer rommet, men naa har jeg ikke et rom som egner seg for ommoblering, saa da gikk det ut over noe annet. Kanskje jeg skal kanalisere endringsenergien inn i noe annet..?

Trening!

Det er vår i lufta, og da blir jeg plutselig litt mer rastløs. Etter tips fra Bente, har jeg funnet et 12-ukers treningsprogram fra Løplabbet, og det skal jeg sannelig hive meg på. 

Fordel 1: Jeg får brukt overflødig energi

Fordel 2: Jeg får mer energi

Fordel 3: Jeg blir sprek (forhåpentligvis)

Fordel 4: Jeg kan etter hvert jogge med Ingrid Marie uten å være en for stor byrde..

12 uker høres kanskje litt vel ambisiøst ut, men det er lov å prøve. Hvis noen har tips til motivasjonsfaktorer, er det bare å komme med dem! Erfaringen min tilsier at det kan være vanskelig å holde motivasjonen oppe over tid, så nå må jeg finne ny taktikk for å løse motivasjonsutfordringen (ikke problemet). 

Her er planen for uke 1: 

(Treningsøktene kan fordeles ut over uka som jeg vil og har tid til)

Dag 1: Gå i raskt tempo i 25 min. Du skal bli andpusten, men ikke hive etter pusten. Tempoet skal være slik at du skal kunne være i stand til å føre en samtale mens du går.

Dag 2: Gå i raskt tempo i 10 min, jogg 1 min, gå 2 min, jogg 1 min, gå 2 min, jogg 1 min, gå 2 min, jogg 1 min, gå 5 min. (4 x 1 min jogg)

Dag 3: Gå i raskt tempo 10 min. Gå oppoverbakke 2 min, jogg ned. Gjenta 4 ganger. Gå 10 min etterpå..

Det ser jo overkommelig ut. Jeg prøver, og håper været ikke blir for ille, for det er ifølge Bente ganske demotiverende... Jeg kjører i gang, og skal prøve å få første økt i dag! (selv om jeg på en måte utførte den da jeg gikk hjemmefra og til tube-stasjonen i går..)

Ikke bli skremt, det er fortsatt den samme bloggen. Jeg bare eksprimenterer litt med maler og farger..

Forventninger

Det er noe med det der å ha forventninger. Det kan være til hva som helst; morgendagen, fremtiden, filmen du skal se, personer du møter osv. Jeg tror vi alle møter ulike situasjoner med ulike forventninger, og sånn er det bare..

Siste uka har jeg fått litt smaken på studentbyen Trondheim, og det har ført til at jeg har fått forventninger om det kommende året. Og de er ikke dårlige, skal jeg si deg!

Så her kommer det noen forventninger jeg har:

Jeg forventer at det skal bli travelt - jeg sliter nemlig allerede med å velge hva jeg skal gjøre av prioriteringer til høsten, prøver å finne en balanse mellom KRIK, studier, jobb, venner, Salem, Frekvens (Betania-kor) osv. Hva skal jeg velge, og hva må jeg velge bort?

Jeg forventer at jeg blir kjent med mange nye mennesker. Bare på ei uke hjemme nå fikk jeg stiftet mange nye bekjentskaper, så hvordan blir det da til høsten? Så blir det det å få tid til alle, men det ordner seg alltids!

Jeg forventer at jeg skal gjøre det bra på studiene og å lære masse. Mine forventninger til meg selv, kan bli hardt, men man må jo prøve.

Jeg forventer å bo sammen med venner. Og det gleder jeg meg masse til! Så får vi bare satse på at vi får noe sammen.

Jeg forventer å forelske meg. Ja, kan man ikke forvente det, da? Nå har jo min lillesøster forlovet seg, jeg må jo finne noen en gang jeg også. (Og dette er ikke til å se på som en kontaktannonse)

Jeg forventer å finne meg en cellgruppe å være med i. Bli bedre kjent med Gud og med troen min og med andre i gruppa.

Og jeg forventer generelt bare at livet blir bra. Det er jo bra nå også, og har alltid vært det, men jeg gleder meg over forandringene som skal skje, og alle de nye erfaringene jeg skal få og sånn!

Har du noen forventninger til høsten? Eller kanskje dine forventninger bare strekker seg til sommerferien? Tell me anyway:)