Alperton

Nå har jeg altså bodd snart en måned her i Alperton, London. Og for de som ikke får til å besøke meg i løpet av året, skal jeg prøve å visualisere området for dere akkurat nå.

Alperton er en del av bydelen Brent, nord-vest i London. Vi har vår egen t-banestajon her, Alperton Station, som veldig behendig ligger på Picadilly-linja som fører oss rett inn i hjertet av London.

Siden 70-tallet har området vært dominert av folk av asiatisk opprinnelse. Her finner du folk fra India, Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan, men også ikke-asiatiske afrikanere, folk fra karibien og Polakker.

Og det at så mange kulturer er samlet på et sted, skaper en spennende og mulitikulturell atmosfære. Jeg trodde jeg dette året skulle bli en av mengden igjen, men erfaringene fra Peru blir videreført her, da de færreste i gatene er hvite. Men jeg liker det.

På en vandring rundt i gatene her kan man kommer over mye interessant, og veldig ikke-engelsk. Hver tredje butikk selger sarier (indisk bekledning, mye brukt i området), sjappa på hjørnet er ”FruitAsia”, ne hårklipp hos lokale firsører koster £4 (40 kr) for menn, og resten av butikkene selger halal-kjøtt og Indisk Coca Cola.

Et indisk tempel de bygger i nabolaget. Jeg kan se de høyeste tårnene fra vinduet mitt. De hat visstnok bygget på det i rundt 20 år, og det tar så langt tid bl.a. fordi hver stein må komme fra India.

Jeg vet ikke om du har spilt Flåklypa Grand Prix-spillet, men det har jeg. Og der er det et spill der det er tre kopper opp ned, og en kule under en av dem. Så blir de byttet om på, og du skal gjette hvor kula befinner seg. Slikt drives det på med i gatene her også, bare med tre brikker der den ene har et klistremerke under. Man satser, og hvis man vinner, får man det dobbelte tilbake. Det kan by på pengetap for naive blondiner fra Norge som ikke skjønner at man blir lurt trill rundt. Det var allerede en som hadde bommet, og to brikker var igjen, og jeg var ganske sikker på at jeg visste hvor den lå. Så jeg satset. Og bommet. Enda jeg hadde tatt rett alle gangene i forveien! Det viste seg han hadde en samarbeidspartner som var med på å lure folk. Jeg trodde pengene var borte (det var snakk om en litt betydelig sum, dum som jeg var) da politiet dukket opp. Alle tilskuerne forduftet ganske raskt, de visste nok det ikke var helt lovlig. Men jeg ville ha pengene tilbake, og med litt oppmuntring fra Adrian gikk jeg bort til politiet og mannen som lurte meg, og spurte pent om jeg kunne få pengene tilbake siden han lurte meg. Og det fikk jeg! Han kunne jo ikke si nei når politiet stod der. Så jeg gikk ganske lettet videre, og lovte meg selv å aldri gå på sånt igjen. Så neste gang jeg så dem stå en annen plass, gikk jeg bare fordi og kikket litt stygt bort på dem.

Kanskje slik spillig er grunnen til at det alltid er kø utenfor den eneste minibanken i området? Eller så er det fordi ingen av småsjappene tar kort, for det gjør de nemlig ikke. Akkurat som i India. Og på restaurantene finner man garantert noe spicy curry på menyen. Både jeg og Adrian har fått servert ganske sterk mat på kirkekaffe i kirka. Jeg måtte heldigvis ikke i likhet med Adrian helle ned på med masse vann for å slukke brannen, men sterkt var det!

En av de lokale sari-butikkene

Så sånn er det i Alperton. Ikke veldig engelsk. Men som sagt, spennende. Så hvis en tur til India er over budsjettet, så er det bare å ta turen til Alperton, så får du nok en smak av kulturen, skal du se.